Jeg har laget fem gaver. Fem gaver til noen av de jeg setter størst pris på i hverdagen, akkurat nå, akkurat slik de er – ikke noe mer, ikke noe mindre.
De får gaven enten i hånden, eller i posten. Jeg sier ikke mer, det er allehjertersdag-snart.
I dag blir en travel dag. Vi skal farte rundt og blir sliten bare jeg tenker på strekningene.
Hjem 0900 – Jessheim – Oslo – Hamar – Skarnes – YOGA – Hjem 2200
Jeg er midt i noen hemmelige skriverier om dagen. Forlaget ville at jeg skulle komme med noe nytt til våren. Hittil har arbeidsmorlen på egenhånd vært *der nede*, men jeg må prøve å skjerpe meg når det eneste jeg gjør, allikevel er å sitte foran denne skjermen. Så må jeg se på livet og begynde å vende på spørsmål og tanker igjen, få somlet meg til å skrive de ned, fordi selv de mest verdagslige tanker kan være nøkkelen til å drepe den verste skrivetørken. Jeg må også få bestilt ett nytt opplag med diktsamlinger, nå som nesten hele andre opplag også er solgt ut. Det er fantastisk moro at det er så mange, både kjente og ukjente som har henvendt seg ang. den lille røde boken min, «Psykoseblomst».
Ha en flott uke, alle som leser – husk å smile. For da smiler verden tilbake.
Arkivert under: Dikt og sitater av andre, Helse, Håp og tro | Tags: Helse, Perler, Psykisk Helse, Universale lover
Loven om tiltrekning er den spede begynnelsen. Loven om transformasjon er den modne fortsettelsen. Jeg har skrevet av en del fra coach Ragnhild S. Nilsen, som har skrevet om, og lagt til litt; i en ellers universal lov. Det er mye negativ energi ute å går blandt mange jenter der ute….. Du vet hvem jeg mener, kanskje deg selv. Jeg tenkte mange av mine lesere ville ha godt av en liten oppvekker i verdagen, derfor vil jeg oppfordre alle som ser dette til å lese dette:
Du ba om styrke, og du fikk motgang du måtte gjennom.
Du ba om visdom, og du fikk problemer du måtte løse.
Du ba om kjærelighet, og du fikk mennesker du måtte elske.
Du ba om hjelp, og du fikk muligheter du måtte velge mellom.
Du ba om midler og du fikk talenter du måtte bruke.
Du ba om kraft, og du fikk et sinne du måtte omforme.
Du ba om respekt og du fikk noen grenser du måtte tåle å sette.
Du ba om en perle, og du fikk ett sår du måtte lege.
Du ba om mer rikdom, og du fikk noen hull du måtte tette.
Så, ærede perledykker. Å kalle en begredelig situasjon for god, forandrer ingenting i den virkelige verdenen. Det gjor derimor, brennende engasjement. La den følelsen omforme det du ikke lenger orker å være en del av. Skift mål og løft blikket mot en ny begynnelse. Verden trenger din endringskraft…..
Arkivert under: Helse, Personlighetsforstyrrelser, Psykologi | Tags: Helse, Psykisk Helse
Jeg vet ikke riktig hva som facinerer meg sånn med fortiden, men det er noe, eller noen som holder meg fast – der, jeg engang var. Jeg prøver å forestille meg at det hele er en lek, at mine psykoser, sorte hull og dissosiasjoner aldri har funnet sted. At jeg er med hele tiden, men at noe i meg stopper meg å ville si hva jeg ikke husker, høyt. Det blir verre og verre for dagene som går, det er en løgn og jeg kan ikke sette fingeren på hva slags dritt dette nå kan være. Lengselen etter å ikke være konstant redd, å føle noen stå langs veien der jeg kjører, men å bare late som om de står der. Tenk så fint!
Jeg snakket med bestevenninnen min på telefonen. Vi gjør ikke så mye bestevenninne-ting lenger, det er vel andre som godt kunne overtatt tittelen for lenge siden, men hun var og ER min bestevenninne fordi, - vi tror på bedre tider. Det var noe som slo meg på den telefonsamtalen, da hun sa at hun også savnet gamledager, da vi satt i fellesrommet og latet som vi hørte stemmer ingen andre hørte.
«Ååååå jeg hører noen snakke til meg! Det er i hodet mitt! Uuuu!» Ja. Det var en gang det var kult. Setningen over prøver å illustrere hvordan jeg og venninenn min kunne ha det GØY, for kanskje fire år siden – med noe som plager (oss begge) så intenst nå. For nå er hun redd. Jeg er òg redd, men prøver på en litt klumsete måte å skjule det, for jeg vet at det vil ikke bli noe bedre om jeg viser dem redselen min. Jeg skjuler alle tegnene før jeg ser om noen andre reagerer. De som snakker til meg. Kjetil og gjengen hans. De store gutta. Det er på den måten jeg finner ut hva som er virkelig for omverdnen (Typ. pappa, leger osv) Det som slo meg da, eller på en måte skremte meg var om; hva om jeg har bidratt til dette marerittet? Om jeg på en eller annen måte kunne gjort det på en annen måte. Jeg vet at det ikke går ann å tenke på den måten, men samtidig så blir det så lett å tenke slik, hvis jeg bare hadde……. ÅH!
Men selv hvor mange som prikker meg på ryggen mens jeg sitter her og skriver, vet jeg at jeg skal ikke snu meg. Jeg skal ikke høre på de som roper i skogen, jeg skal slutte å tro noen holder på å dø rundt neste kvartal i byen. De som drar meg i håret i bilen, og som klyper meg med neglene i nakken og de som stikker fingeren inn i siden min, skal jeg pent og forsiktig overse. En gammel venninne av meg, Elise, ble borte på denne måten. Selv om hun er stadig tilbakevendene, lar jeg ikke henne lenger oppta sengen min om natten.
DUERDUM DUERDUM DUERDUMDUMDUMDUMDUM EKKELTEITDUSTDUMDUM.
Mas. Leave me alone! Jeg har en virkelig verden å ta hensyn til, det er nok bare det.
Ahaahaaha, kul sang – jeg gjorde dette istedet for å blogge i går kveld. Sorry! Men da har vi en videosnutt nå. Bring the popcorn! lol. Har klippet vekk litt div. pinlige ting, midt i filmen….
30 min etterpå. Legg merke til blunkingen min, hadde vel fått noe i drinken min tenker jeg.. TYPISK DET.
Arkivert under: Bilder, Dagbok, Psykologi, Spisefortyrrelser | Tags: Bilder, Helse, hjem, Psykiatri, Psykisk Helse
Hvor ville du helst bodd??
VS.
innlegg;
Desperate sjeler krever desperate handlinger.
Nå er jeg hjemme, i hiet mitt, rommet mitt. Jeg nyter forsiktig littegranne, trinatriumsitrat, kaliumklorid, magnesiumsitrat, trikalsiumsitrat, trikalsiumfosfat, natriumklorid, jernfumarat, sinksulfat, kopperglukonat, mangansulfat, natriummolybdat, kromklorid, kaliumjodid, natriumselenit - med andre ord ett stykk Nutrilett shake. Mineraler kroppen min har savnet i over to uker og mer enn det. Det er rart hva man blir vant til. At man kan presse kroppen sin til det ytterste på den måten. Men jeg drikker sakte. Jeg “sipper” til det lille sugerøret og har allerede brukt 13 minutter på fem småslurker, bare nok til at jeg får lagt det utover tungen og kjent smaken. Nutri-sjokolade….. Jeg er ikke i ekstase, men må man så må man.
Temaskifte! Ingen har, siden jeg tok lyset på badet og smadret det i toalettet – spurt meg om jeg har «endret mening» angående livet og fremtiden sådan, ikke ute, ikke på sykehuset. De tar det for gitt at dette skulle gå bra. OG jeg vil jo ikke skuffe dem, selv om jeg leker med tanken om å lure de ordentlig en dag. Men det er vel nettopp da ordtaket som sier: «Du lurer bare deg selv», kommer på sin plass. Det hadde jo bare gått utover meg. Kanskje? Jeg får bare vente til sårene gror, så skal jeg saksøke selvutnevnte «flyttebyrå» Sykehuset Innlandet for å ha flyttet pulsåren min, da jeg opererte i fjor høst! Den er nemlig ikke der det skal være! DET HAR JEG SJEKKET:
I min kropp skal ingenting flyttes, i hvertfall ikke uten flyttemelding! Det er brudd på en paragraf jeg helt sikkert finner den hvis jeg googler det. Nei, i dag blir det bare dystre historier, – men jeg håper ironien når frem.
Nå skal jeg forsette med min fabelaktige shake. Askorbinsyre, nikotinamid, tokoferylacetat, retinylacetat, kalsiumpantotenat, pyridoksinhydroklorid, kolekalsiferol, tiaminhydroklorid, riboflavin, folsyre, biotin, fyllokinon, cyanokobalamin.
Mmm, vitaminer og mineraler. Snacks.
Arkivert under: Helse, Om Forfatteren, Psykologi | Tags: Helse, Psykiatri, Psykisk Helse, venner
Jeg lurer på hva folk tenker. Folk som går under omtalen “normalt menneske”, uten noen slags form for tittel, diagnoser eller familiegren. Hva tenker de om meg? Burde jeg bry meg? Jeg snakket med en person jeg setter stor pris på i dag, da vi var på kafè. Noe jeg forsovigt har snakket med flere om, og som jeg tror er viktig å få formidlet til klassekamerater, venners venner, familien min sine venner, de som ser meg generelt utenifra uten å helt kjenne meg. For hadde det vært for syv år siden (men at jeg var i tenårene) og en jente som går på skolen 2 timer i uken, hadde plutselig tatt seg en ferie til London med en venninne, drar flere ganger uken på spa eller andre behandlinger o.l. som de siste eksemplene, da ville jeg begynt å lure litt. Jeg vet at jeg ville tenkt at den personen var ekstremt lat og ville slippe alt som omhendler skole, prøver, lekser for alt i verden. Jeg er redd for at folk tenker det.
Men det er motsatt. Jeg har vært innlagt X antall ganger, inn og ut, noen ganger over lengre perioder. Jeg fikk med meg barneskolen til jeg droppet ut høsten i 7.klasse, og begynte høsten 9.klasse, ble litt kjent med klassen min, lærerene mine, for så å droppe mer og mer ut mot våren. Og That´s it. Fra tre dager i uken til to timer i uken gikk det veldig fort, og jeg mister kontakten med jevnaldrende gradvis. Men jeg har facebook, og folk leser. Noen av de leser bloggen min, og jeg er helt sikker på at folk synes det er sært. Jeg er jo glad og utadvent, er jeg ikke? Jeg hilser? Jeg drar land og strand rundt og hygger meg, har det kjempe bra – slik jeg skriver og formulerer meg.
Når jevnaldrene forteller meg at de er skolelei, kan jeg ikke forstå. Det er jo i og for seg ganske logisk (?). Jeg har ikke hatt det stoffet de har hatt, jeg har ikke hatt de leksene, prøvene, testene, fremføringene, jeg har ikke hatt noe av det.
I det jeg skriver det tenker jeg på hva jeg har gjort i alle disse årene. Har mine klassekamerater vært i nærheten av det jeg har gjort? Hvis man legger godviljen til, kan det jo nesten kalles en skole. Jeg har blitt godt kjent med meg selv og mine personligheter, mine engstelser, svakheter og styrker. Istedet for foredrag og timer har jeg hatt samtaler med psykolog. Jeg har hatt prøvelser, jeg har testet mye. Jeg vet ikke om det går ann å sammenligne det på den måten, jeg ville vært glad om jeg visste hva folk tenker. Istedet for karakterkort har jeg arrete armer.
Jeg er ganske sikker på at jeg har bestått i Psykisk Sykdom. Nå skal jeg videreutdanne meg.
Jeg blir veldig takknemlig for tilbakemeldinger.
